"Jeg er helt alene, føttene mine synker dypere ned i snøen for hvert skritt. Kulden biter i kinnene mine, og jeg vet at jeg må fortsette, men kreftene er i ferd med å ta siste - slutt . Dette kan faktisk gå galt. Men jeg er rolig. Stemmen i hodet sier at jeg skal holde ut, at jeg vil klare det. Jeg er ikke verden - alene ."

Denne typen opplevelse, hvor en person plutselig føler tilstedeværelsen av en annen, usynlig følgesvenn i en farlig eller ekstrem situasjon, er kjent som "Third Man Syndrome." Det er et fascinerende fenomen som mange har rapportert å oppleve i livstruende øyeblikk, som for eksempel når de har vært alene i naturen, under ekspedisjoner, eller i andre kritiske situasjoner - røster . Fenomenet har blitt beskrevet av fjellklatrere, polfarere, og overlevende fra alvorlige ulykker - lyskilder .

De fleste opplever denne "tredje personen" som en trøstende tilstedeværelse, som hjelper dem å finne styrke til å fortsette. Det kan være en følelse av noen som går ved siden av dem, gir råd, eller bare er der som en rolig tilstedeværelse - turistattraksjon . Selv om vitenskapen prøver å forklare fenomenet med at hjernen skaper denne illusjonen under ekstremt stress eller utmattelse, oppleves det av mange som noe langt mer hjelp - dyptgående .

For noen kan det føles som en form for "englevakt" – en mystisk kraft som griper inn i det mest kritiske øyeblikket. Uansett hvordan man tolker det, er Third Man Syndrome et kraftfullt eksempel på hvor dypt vår overlevelsesinstinkt går, og hvordan sinnet kan finne uventet støtte i ekstreme hjelp - situasjoner .